Andreas Thorsen 

andreas@tastavis.no 

Første juni kom fylkesleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hanne Eik, til Tasta skole for å premiere de superspreke femteklassingene.

Konkurrerte med 11.000 

I konkurranse med nesten 11.000 elever fra 123 skoler i Rogaland, var de 56 elevene fra rød, gul og blå kohort aller best. Det flotte diplomet for førstepremien viser også at det følger med 3000 kroner, som nok kommer godt med i klassekassene.  

Ventet noen uker på resultat 

Nasjonalt var omkring 100.000 elever med i «Hopp for hjertet»-konkurransen, som foregikk 4.-12. mai. Noen uker senere fikk de overraskede elevene på Tasta skole vite at de hadde hoppet mer i timene og friminuttene enn alle andre i fylket. 

Stimulerer til økt aktivitet i skolen 

Med «Hopp for hjertet» ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen å stimulere til økt fysisk aktivitet i skolen med aktiviteter som alle kan inkluderes i. Klassene kunne registrere inntil 60 minutter aktivitet daglig, og femteklassingene på Tasta skole gjorde i år mest ut av sine tilmålte minutter. 

Andreas Thorsen 

andreas@tastavis.no  

 “Open Water”-svømming er svømming ut i åpent vann, som sjøen, innsjøer og elver. Dette har blitt mer og mer populært i Norge, selv om det kan være en kald fornøyelse.  

 Begynner denne uken 

Da kommer våtdrakter godt med, og Vardeneset Idrettsforening har fått penger av Lions Tasta til innkjøp av disse. Allerede denne uken går det første kurset for barn i alderen 10 til 12 år i Dusavik. Også eldre ungdom skal kunne være med etter hvert. 

 – De første våtdraktene vi har fått kjøpt inn er i den størrelsen, så det kan bli behov for noen større også, forklarer Unni Salte. 

 Hun har selv svømt i åpent vann i mange år, og er begeistret for dette pionerprosjektet. VIF er nemlig først i Stavanger til å tilby “Open Water”-kurs. 

 – Bli med i styret! 

I tillegg til å invitere ut i vannet, ønsker idrettsforeningen å få inn friskt blod i styret. Vanessa Hundsnes, som er aktiv som svømmeansvarlig, sitter selv i styret og har gjort det i 12 år.  

 – De fleste i styret har sittet like lenge, og vi synes vi trenger nye medlemmer med gode ideer, sier hun.  

 – I tillegg til svømmeundervisning tilbyr vi trim, turn og innebandy for både store og små, så det er rom til ildsjeler med forskjellige interesser, legger hun til.

Andreas Thorsen 

andreas@tastavis.no  

Senteret skal være for alle aldersgrupper, fra barn til eldre, og trekke veksel på synergier mellom kommunale tjenester: Arbeidstrening og praksisplasser, samt deltakere i ulike helseforetak. Det nyskapende Stemmen-prosjektet, som det kalles, er ambisiøst. Total byggekostnad inkludert rehabilitering og nybygg er estimert til ca. 30.5 millioner kroner. Målet er at disse pengene innarbeides i handlings- og økonomiplanen for Stavanger i perioden 2022 – 2025 ved kommunestyrets behandling i desember 2021. 

 Skape bedre nærmiljø 

Tall fra oppvekstprofilen for Tasta bydel fra Folkehelseinstituttet ga grobunn til diskusjoner om hvordan IL Pol og Tasta IL, med et felles anlegg, kunne bidra til å skape et bedre nærmiljø for å motvirke frafall.  

 Det er nemlig slik at ungdomsskoleelever i Eiganes/Våland og Tasta bydel er markant mindre fornøyd med fysisk og psykisk helse enn gjennomsnittet i Stavanger og snittet for resten av Norge. Ungdommer rapporterer større utrygghet i sitt nærmiljø enn landssnittet, og Tasta bydel har lavere deltakelse i fritidsorganisasjoner enn mange andre steder. 

 Ildsjeler bør spille en viktig rolle 

Pol IL tror at engasjerte ildsjeler i bydelen kan og bør spille en viktig rolle for å bidra til å snu trenden. Sterk utbyggingsvekst i nærområdet og forventet økning i antall elever i bydelen de neste årene vil legge press på skolene. Dette underbygger behovet for flere møteplasser og arenaer for inkludering av bydelens barn og unge 

 Flere enn 40 organisasjoner driver ulike aktiviteter i bydelene Eiganes/Våland og Tasta, men de færreste har et fast tilholdssted. Da Pol IL ble obs på dette, ble planene om å tenke Stemmen som et inkluderende og pulserende aktivitetssenter for nærmiljøet født. 

 Ser mulighet for samarbeid 

Gjennom sine mange møter med kommune og aktører i forbindelse med Stemmen-prosjektet, har klubben sett et stort behov for steder hvor tilrettelegging for arbeidstrening, språktrening og praksisplasser til personer med funksjonsnedsettelser gjøres mulig. 

 Stemmen-prosjektet ønsker å være denne arenaen, tilrettelagt arbeidstrening rundt vaktmestertjenester, renholdstjenester, kafédrift med språktrening, arbeidstrening rundt tilbud for barn og unge for å nevne noe.  

Bedre bruk av fasilitetene 

Dagens klubbhus på Stemmen, som deles mellom IL Pol og Tasta IL, står tomt og ubrukt mer enn klubbene liker.  

– Dette er ikke god ressursutnyttelse og var bakgrunnen for at IL Pol gjennom de siste sju-åtte månedene har tatt initiativ til å bygge et aktivitetssenter som kan romme en rekke ulike aktiviteter til flere ulike brukergrupper, sier Kjetil Gustavson. 

 Noe av grunnen til at visjonen for et nytt bygg har fått form så fort som den har, er kompetansen blant ildsjelene som holder til på Stemmen: 

 – Vi er så heldige å ha en trener i IL Pol som også er arkitekt, så de vedlagte tegningene er tegnet på dugnad av Gaute Stray Jensen i G ARKITEKTER AS.  

Vardeneset jenta Anette Snørteland Jensen spilte alle kampene for Klepp i fjor, men i januar fikk hun påvist kyssesyken, og har siden ikke kunne trene eller spille kamper. Heldigvis hadde Tasta-jenta Helene Broch meldt overgang fra Viking i det Anette ble syk. De to jentene fra Vardeneset og Byhaugen er vant med å «sloss» om å få spille venstreback når de har tatt steget til kretslag eller aldersbestemte landslag.

Av Øyvind Ellingsen

Har konkurrert i hele oppveksten
– Vi har konkurrert om venstreback plassen i hele oppveksten – på kretslaget og på landslagssamlinger, forteller Anette Snørteland Jensen. Helene smiler, for nå er det hun som bekler backplassen på et av landets beste kvinnelag i fotball.
– Begge har kvaliteter som gjør at de kan spille fast på laget, men det er kun plass til en av dem. Det er jo litt morsomt at de begge er fra samme
bydel, sier trener Nick Loftus. Skotten har vært i klubben i syv år. Seks av årene var han leder for fotballakademiet som klubben har etablert. Anette gikk til Klepp som 15-åring. Da hadde hun vært en talentfull spiller på aldersbestemte lag i VBK. Helene ventet til hun var 18 år da hun fulgte etter konkurrenten.
– Begge har stort potensial, og spiller med stor intensitet. Begge kan bli landslag-
spillere. Utfordringen at de begge kjemper om samme posisjon på banen. Jeg har en mulighet til å bruke en av dem som midtstopper, eller vingspiller på midtbanen når Anette er kvitt kyssesyken, mener Loftus som overtok A-laget i fjor. Det endte med en 7. plass. Det unge laget har så langt vunnet de to første kampene i årets serie.

Som en av fem spillere i sin aldersklasse i fylket, ble Anna Malmin plukket ut til talentleiren i regi av Equinor Landslagsskole. Til daglig spiller hun på J15-laget i Viking, og er med på kretslaget.  

Begynte i VBK 

Hun begynte med fotball i VBK som 6-åring, og spilte i klubben i seks år før hun gikk videre til KFUM sommeren 2019, før det bar videre til Viking samme høst. Men Malmin, som går på Tastarustå ungdomsskole, tar den korte turen bort til VBK-banen flere ganger i uken. 

 – Jeg trener hver dag. Det er fellestrening med Viking fra mandag til torsdag, og søndag, og så har jeg egentrening på fredag og lørdag. Da liker jeg å dra til VBK-banen, siden den er rett i nærheten, forklarer hun. 

Bestemte seg for å satse 

Malmin bestemte seg for at hun ville satse på fotball en liten stund etter at hun hadde begynt i TEAM Viking: 

 – Der var det spillere som ville mer, som hadde høye ambisjoner, så jeg ble påvirket av det.  

 Satsingen ga kjapt resultater, og i slutten av 2019 ble hun plukket ut til å delta på sonesamling. Dette ledet til uttak på kretslaget i Rogaland i januar 2020. 2020 ble naturligvis et vanskelig år for all idrett, men i løpet av 2021 har ting tatt seg opp igjen. Særlig for Malmin: 

 – Jeg fikk vite at jeg var plukket ut til Equinor Talentleir rett før sommeren, og deltok på talentleiren nå i august.  

Talentleiren ga mersmak 

Fra 7. til 11 august var 52 av landets beste jenter i aldersklassen samlet i Porsgrunn for å trene og spille kamper mot hverandre.  

 – Vi ble delt inn i to grupper som spilte mot hverandre. Det var jo veldig jevnt, men vår gruppe vant, smiler Malmin.  

 Fremover blir det samlinger med kretslaget, og målet er å prestere slik at hun får bli med på talentleir neste gang også. På spørsmålet om hun har et forbilde som inspirerer henne til å stå på, trenger hun ikke å tenke seg om lenge: 

  – Det må være Ada Hegerberg, som er spiss, for det er jo jeg også.

Andreas Thorsen 

andreas@tastavis.no  

I forrige utgave av Tastavis snakket vi med Nicolai Dahl, som fikk prøve seg på U16-landslaget i ishockey. Men det finnes flere ishockeytalenter på Tasta! 19 år gamle Samuel Segadal Klungtveit har også fått komme til på toppnivået i klubbhockey. 

To unge talenter 

Faktisk var det storebroren til Nicolai, Sander, som dro med Samuel ut på isen for første gang. Der likte han seg umiddelbart, og siden da har han hatt hockeyskøyter på beina. 

 – Jeg var en fem-seks år, og syntes med en gang at det var kjekt. De første årene handlet det om lek på isen, og å skape hockeyglede for oss unger. Da jeg var syv-åtte år ble det litt mer ordentlig trening, forteller Samuel.  

«Talenter mot toppen» 

Idrettsgleden og motivasjonen fortsatte gjennom ungdomsskolen, og Samuel visste at han ville satse:  

 – Da jeg gikk ut av Tastarustå, tenkte at jeg skulle gå inn for hockey, så jeg begynte på videregående ved Wang Toppidrett. Men jeg fant ut at jeg ikke var begeistret for mer skole, og heller ville være i aktivitet.  

 Da fant han en løsning: Å begynne på bygg- og anleggsteknikk på Jåttå vgs. Skolen er med i idretts- og skolesamarbeidet «Talenter mot toppen», og slik kunne Samuel fortsette å kombinere toppidrett og skole. 

Har fått en deal med byggmesteren 

I fjor høst begynte han i lære som tømrer, og det lar seg også kombinere:  

 – Jeg har vært i lære hos Byggmester Sagen i et halvt år, og har fått fantastisk deal med dem, som gjør at jeg kan fortsette å trene og spille. 

  Men pandemien har tæret på motivasjonen til mange idrettsutøvere, og i en liten periode ga Samuel seg som følge av dette. 

 – I fjorårssesongen la jeg egentlig opp på grunn av koronaen. Men så begynte jeg igjen da sesongen startet i høst, forteller han. 

Håper å bli med til sluttspill 

Den fornyede innsatsen har gitt resultater. Rett før jul fikk han spille to kamper i elitedivisjonen Fjordkraftligaen. Det har gitt mersmak. 

 – Jeg håper å få flere kamper i månedene som kommer, og aller helst få være med da Oilers skal spille i sluttspillet, sier Samuel. 

 Nå har han ett og et halvt år igjen i lære, og ser på fagbrevet som noe som er godt å ha i tillegg til hockeyen. Men arbeidslivet begynner forhåpentligvis på isen: 

 – Målet er å spille som proff, å få kontrakt. Det har vært målet hele livet.   

Øyvind Ellingsen

Det ble ny folkefest to dager etter 17. mai med cirka 500 mennesker på tribunen og langs Modenabanen på Vardeneset. Divisjonsforskjellen var synlig helt fra starten av. Dommer Mischa Huru Kellerhals la listen høyt, og VBK-spillerne ble litt for ofte for lette og trege mot laget fra nabobyen. Men på tross av det kom VBK til to store sjanser på stillingen 0-0, men en blanding av uflaks og udyktighet gjorde at Sandnes Ulf gikk til pause med to målsledelse. Det kunne fort blitt flere scoringer til gjestene, men en god Sander Våga i VBK-målet gjorde at det fortsatt var håp da 2. omgang startet. VBK-spillerne kjempet og løp, men gjestene var for ofte litt raskere på ballen, og hjemmelaget ble løpende imellom.

Etter 66. minutter scoret den tidligere Viking-spilleren Tommy Høiland og åtte minutter senere kom det fjerde målet til Sandnes Ulf, og kampen var avgjort. Innbytter Daniel Olsen hadde vært to minutter på banen da han pyntet på sluttresultatet med å krangle ballen i mål til stillingen 1-4, som også ble sluttresultatet. – VBK er et godt lag, som viste at de fortjener å ligge i toppen av 4. divisjon, sier Sandnes Ulf-trener Bjarne Berntsen.

Neste hjemmekamp er mot litt lettere motstand – da kommer Madla på besøk, laget som topper tabellen. Blir det seier i den kampen er VBK fortsatt med å kjempe om opprykk.

Sommeren er høytiden for fotballturneringer i både Norge og i våre naboland. I år tok flere lag fra Pol og VBK turen til Danmark – og de viste igjen på resultatlistene.

Tekst: Øyvind Ellingsen

Mange unge fotballspillere ser frem til at de blir så gamle at de får reise på fotballturneringer – og høyt oppe på listen står Danmark. I sommer deltok gutte- og jentelag fra Pol på Kattegat Cup i Grenaa, mens VBK prioriterte Vildbjerg Cup.

Pol hadde med seg foreldre og spillere på fem lag, mens VBK var representert med syv lag. VBK var også representert med 11- og 12 års lag i Sør Cup i juni. Gutter 12 år deltok også i Lyngdal Cup i august.

Det ble et knepent tap på straffespark for Pol-jentene mot danske Grenaa i A-finalen for 2010-jentene.

Gutter 2010 lag vant finalen i B-sluttspillet mot norske Stag fra Stavern (som også ble stiftet i 1945). Etter en tett og jevnspilt kamp endte det med 1-0 til de mørkeblå.

Men det er ikke bare fotballen, og det å møte lag en ikke kjenner, som er kjekt. Det sosiale er like viktig.

– Vi leide 37 leiligheter på Bønnerup Strand Feriecenter, og der var det alt barna ønsket seg, eller jeg må være forsiktig for de liker ikke å bli kalt barn, forteller Kjetil Gustavson. Svømmebassengene ute og innendørs, minigolfbane, fotballbinge og aktivitetsrommet ble flittig brukt.

Klubbene har jobbet dugnad med foreldre og spillere gjennom hele vinteren for å få midler til turene.

Ingen av bydelsklubbene har seniorlag for damer. Derfor har Pol IL bestemt seg for å prøve å gjøre noe med jentefrafallet i fotball.

Tekst og foto: Øyvind Ellingsen

Da Pol IL arrangerte en jentefotballdag på Stemmen idrettspark var det trangt om plassen. For fotball er en populær idrett for jenter, men alt for mange slutter når de kommer i tenårene.

– Vi i Pol har bestemt oss for at vi skal prioritere jentesatsing. For å oppnå det har vi nedfelt fire punkter. Rekruttere flere jenter, forhindre frafall, jentelag i alle årsklasser og øke antall kvinnelige trenere, sier Anita Olufsen. 47-åringen er opprinnelig fra Ålgård, men bor nå på Tasta. Da hun var 16 år gikk hun fra Ålgård til damelaget til Klepp og har erfaring som elitespiller.

En klubb i vekst
– Vi er en klubb i vekst, og har nå jentelag i årsklassene opp til 2010.  Jentedagen er både et tiltak for å rekruttere flere, men også for å beholde de vi har. Jentedagen skal være fotball, lek og moro, fellesskapsopplevelser på fotballbanen. Bygge samhold og tilhørighet. Vi strekker oss langt for å tilpasse jentenes treningstider etter behov, deltakelse på turneringer, støtte til sosiale tiltak, forteller hun.

Frafallet av jenter er sammensatt, men Olufsen er klar på at Pol vil ta jentene på alvor, og legge til rette for at jenter skal fortsette på fotballbanen.

Unngå å splitte venninner
– Det er jentene som selv sitter på gode svar på hva som kan fungere som gode tiltak for å få beholde jentene, sier hun og fortsetter.

– Vi slår sammen årskull på treninger for å ha flere jenter på treningene. Vi ser også på muligheter for at spillere hospiterer opp en aldersklasse, uten at vi tar dem bort fra laget de hører hjemme. På sikt når jentene blir eldre og skal spille 11èr fotball trengs større spillerstall og her må vi være kloke i tilnærmingen. Vi kan ikke plukke ut enkeltspillere. Da splitter vi fort venninnegjenger og noen velger å slutte, mener hun.

De fleste idretter har blitt helårsidretter, og mange opplever tidlig at de må velge da det forventes at de stiller på alle treninger. – Mer samarbeid mellom klubber i bydelen kan kanskje være lurt slik at vi kan tilpasse treningstider og sammen lage en strategi for hvordan vi kan legge til rette for at jentene kan drive flere aktiviteter, sier den tidligere elitespilleren.

Reiser til Hillevåg

Venninne Selesta Tollaksen og Desember Biak-Chin er Pol-jenter, men må nå til Hillevåg for å trene og spille for Jarl.

– Laget vårt gikk i oppløsning og for å fortsette å spille måtte vi melde overgang til Jarl. Det er langt å reise til Hillevåg for å trene, forteller Selesta Tollaksen.

15-åringen har spilt for Pol helt siden 1. klasse, og de var mange jenter på laget.

– Jeg tror noe av årsaken til at jenter oftere slutter er at jenter prioriterer skole høyere enn guttene, men det er nok ikke hele forklaringen. Vi er kanskje ikke like ambisiøse som gutter – vi trenger ikke bli best, men heller spille for å ha det kjekt. Jentene ønsker kanskje i større grad enn gutter å ha fotball som en sosial arena, sier Selesta.

Venninnen Desember er enig, men tror også at jenter er mer påvirkelige.

– Det var en av lagvenninne som skrev på Snapchat at hun sluttet, og da var det flere som fulgte opp med – jeg og. Til slutt kunne vi ikke stille lag, forteller hun.

Tor Gunnar Tollaksen er leder av Barneutvalget i idrettslaget Pol, og bruker så godt som hele sin fritid for å skape en sosial arena for alle – uavhengig av bakgrunn, ferdigheter eller økonomisk situasjon.

Tekst og foto: Øyvind Ellingsen

Tor Gunnar Tollaksen er Rogalands kretsvinner til prisen Årets ildsjel. 44-åringen tilbringer hele sin fritid på Stemmen. Han ble overrasket da en annen Tasta-gutt plutselig dukket opp på et ordinært møte i Pol IL.

– Jeg ble utrolig overrasket og ukomfortabel. Vi hadde møte for å planlegge neste års sommerturneringer for ungene i klubben, og plutselig kom den kjente olympier og verdensmester Are Strandli inn med blomster og diplom i Pol-huset. Jeg ble helt satt ut og jysla skjelven. Strandli er også fra Vardeneset og er definitivt en av de toppidrettsutøverne jeg har hatt mest sansen for, forteller den nyutnevnte ildsjelen.

Nå går turen til Idrettsgallaen i Oslo, der det skal kåres «Årets Ildsjel» nasjonalt. – Jeg er jo bare en i mengden av en rekke fantastiske personer som drar lasset i Pol. Jeg har ingen ambisjoner om å vinne nasjonalt. Jeg er nok for ung til å være en «forrektige» ildsjel, sier en ydmyk idrettsleder. Men han gjør mer enn de fleste andre frivillige i lokalidretten.

Juryens begrunnelse

Juryens begrunnelse sier alt: «Tollaksen er leder av barneutvalget i idrettslaget Pol, og bruker så godt som hele sin fritid for å skape en sosial arena for alle – uavhengig av bakgrunn, ferdigheter eller økonomisk situasjon. Hans engasjement som primus motor, spiller, trener og ressursperson er uvurderlig for alle som er tilknyttet idrettslaget. Tollaksen sitt sosiale engasjement har også gjort han til primus motor for å realisere et aktivitetshus for hele bydelen. Utover det samfunnsoppdraget han anser at et hvert idrettslag har, så har han en visjon og en drøm om et aktivitetshus som bidrar til inkludering og mangfold hvor mennesker som ikke klarer å komme inn i ordinært arbeid av ulike årsaker, får arbeidstrening i trygge omgivelser. Om det er språktrening for alle ressursfulle foreldre med minoritetsbakgrunn eller praksisplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne, så står han på for å skape en inkluderende arena som mangler sidestykke.»

Det var sønnen som førte til at det ble Pol IL som fikk en frivillig med stor arbeidskapasitet.

– Det var Jakub, da han var tre og et halvt år i 2013 som gjorde at det ble Pol. Jeg fikk tilfeldigvis greie på via en kompis om at Pol startet med fotball for 4-åringer og at det sikkert gikk an å bli med. Jeg ringte til Ragnar Ødegaard og husker det kontante svaret han ga: «Kom me ‘an, her har me plass te adle». Etter hvert var jeg med på å organisere barneavdelingen og startet jentelag og trente både dattera mi, Selesta, og yngstesønn, Karl, som begynte da han var fire år. I tillegg startet vi innebandytreninger for guttene. Nå trener jeg to fotballag, to innebandylag og er med på å organisere sjakken i Pol-huset, forteller Tollaksen, som jobber som journalist i Aftenbladet.

Imponerende idrettskarriere   

Han har også en imponerende idrettskarriere, og da spesielt som innebandyspiller. – Jeg hadde mine år i norsk eliteserie i innebandy (Sunde og Kverneland), og i tsjekkisk eliteserie (Tatran Stresovice). Vant tsjekkisk mesterskap, spilte europacup og så videre. Så det var vel en slags «toppidrettskarriere» i denne grenen den gang. Valgte vel å satse skikkelig på innebandy i 17-18 års alderen. Spilte ellers fotball i Vardeneset IF, Vardeneset BK ut junioralder. Hadde sporadiske år i Viking og Pol/Tasta i tidlige tenår da Vardeneset-laget gikk i oppløsning. Spilte også litt A-lagsfotball i Pol for rundt 20 år siden. 60 kamper. I dag opptrer jeg mest som gledesjogger og nyter rolige maraton når sjansen byr seg, samt spiller litt innebandy i Brodd med gode lagkamerater, forteller den aktive 44-åringen, som ikke teller timene har tilbringer på Stemmen.

– Vanskelig å anslå timeantallet. Men som trener for ulike lag, administrasjon, materialforvalter og vaktmester går det nok med mellom 20 og 25 timer i uken. Litt mer i de periodene jeg skriver bok om klubben. Da kan det fort gå 20 timer ekstra, spesielt helger og ferier har blitt brukt til research, arkivgjennomgang, intervjuer og skriving. Et veldig kjekt og frivillig overskuddsprosjekt som snart er ferdig, svarer han på spørsmålet om hvor mange timer han bruker som frivillig.

Men så er spørsmålet – når blir Pol og Tasta slått sammen?

– Klubbene har nok litt ulike klubbkulturer og forskjellig tilnærming til barne- og ungdomsfotball. Pol har satset enormt mye på inkludering og miljø og aldri speilet klubbens suksess i A-lagets prestasjoner. Sammenslåing skjer nok den dagen den eldre garde i klubbene legger bak seg gamle feider og ser at klubbene er best tjent med å slå seg sammen.

Navn: Tor Gunnar Tollaksen
Alder: 44 år
Idrett: Fotball, innebandy, sjakk
Idrettslag: Idrettslaget Pol
Idrettskrets: Rogaland
Yrke: Journalist

15-årslaget i VBK må være de «rikeste» jentene i fotballkretsen. Blant hundrevis av søkere ble laget med i finalen i konkurranse med 37 andre lag og foreninger. De vant og fikk 100.000 kroner av Equinor.

Tekst og foto: Øyvind Ellingsen

Det er en kjent sak at jenter slutter tidligere enn guttene i fotball, men nå har 15-årslaget til VBK fått en skikkelig vitamininspirasjon til å holde sammen. De 20 jentene er det ungdomslaget i klubben med det desidert største budsjettet. Equnior plukket ut laget som en av tre vinnere til å få så mye som 100.000 kroner i sponsorstøtte, og det uten forpliktelser med å spille med logo fra det store oljeselskapet. Pengene skal brukes til treningsutstyr, men også sosialt.

Fokuserer på miljøet
– Vi er utrolig glade for å få denne tildelingen fra Equinor. For oss i VBK jenter 2008 kommer pengene utrolig godt med akkurat nå. Midlene skal brukes til å kjøpe utstyr til jentene slik at alle har like muligheter, samt bidra til aktivitet og sosiale samlinger for jentene for å videre ivareta det gode miljøet, hindre frafall og bygge laget, sier Christian Stiegler på vegne av klubben og jentene.

– Vi fokuserer mye på at miljøet i laget er godt, og at jentene er sammensveiset. Derfor planlegger vi flere sosiale aktiviteter. Vi skal blant annet gå på surfekurs. Vi mener det er viktig å skape sosiale sammenkomster der alle får delta på sine premisser. Vi skal inkludere alle. Fotball er best er vårt slagord, forteller trener Øyvind Østensen. Han har med seg Christian Stiegler, som skrev selve søknaden, og Iver Tønnessen. Østensen har vært nært laget siden jentene var 7 år, og fortsatt er det jenter som har vært med fra starten av.

Reiser til Vildbjerg cup
– Det var kjekt at vi ble plukket ut. Pengene skal vi bruke til sosialt samvær og utstyr. Og selvsagt håper vi på ny tur til Vildbjerg cup i Danmark til sommeren. I fjor ble vi nummer tre, men i år skal vi vinne, forteller en av spillerne, Martine Tønnesen.

Jentene ble invitert til Equinors hovedkvarter på Forus da de vant i sterk konkurranse mot andre lag og foreninger, som driver frivillig arbeid blant unge.

– Det er utrolig kjekt å kunne tildele 100 000 kroner til en så flott og inkluderende organisasjon som Vardeneset Ballklubb som aktivt satser på å engasjere barn og ungdom, og skaper aktivitet og sosiale sammenkomster tilpasset ulike evner og ambisjoner, sier Jez Averty som er plassjef for Equinor i Stavanger.

Viking-direktør Eirik Bjørnø heier selvsagt på sitt eget lag, men han er også VBK-supporter. Han spilte flere sesonger for VBK, og savner garderoben på Modena-banen.

Eirik Bjørnø liker ikke direktør-tittelen – «daglig leder» står det på kontordøren. 32-åringen er den yngste direktøren i europeisk fotball, men har på kort tid blitt godt likt av mediene, supporterne og sine egne ansatte.

 – Jeg undervurderte interessen og engasjementet rundt Viking, men samtidig er det positivt. Det viser at klubben betyr noe for mange, sier 32-åringen. Bjørnø er fra Randaberg, og har også en fotballkarriere i laget fra persillebygda. Han bodde for inntil kort siden i Tasta bydel.

Vildbjerg-cupen som tenåring
– Hva er ditt største fotballminne?

– Det må bli turene til Vildbjerg-cupen i Danmark. Som unggutt var det spennende og kjekt å spille tre kamper daglig mot ukjente lag, og ikke minst kameratskapet vi hadde, husker jeg tilbake til med stor glede, svarer han etter litt betenkningstid. Direktøren innrømmer at han savner fotballgarderoben, og spesielt garderoben han var en del av i de årene han spilte i Vardeneset.

– Om jeg får barn noen gang, skal de spille i en klubb som VBK. Et fantastisk miljø, og klubben fortjener virkelig betegnelsen «miljøklubben». Som ny spiller ble jeg møtt med smil fra alle og jeg følte meg velkommen. Miljøet i VBK har jeg aldri opplevd i andre klubber, forteller han.

Viking-direktøren har fortsatt god kontakt med sine tidligere lagkamerater fra Vardeneset, og følger med hvordan laget gjør det i serien. – I 2015 var vi veldig nær å rykke opp til 2. divisjon, og vi var det laget i Norge som hadde sluppet inn færrest mål, minnes han.

Master i kommunikasjon
Han har master i kommunikasjon fra USA, og i tre år spilte han for VBK fra mai til august. Resten av året bodde og studerte han i New York. I 2015 var han ferdig med studiene og bidro til VBK-suksessen gjennom hele sesongen. Masteren har han god bruk for som Viking-direktør. Alle i Stavanger mener noe om Viking. Selger klubben spillere, skaper det stort engasjement.

– Det er ikke alt jeg kan fortelle om hvorfor en spiller blir solgt. Det er vanskelig å gjøre alle til lags, sier han. Bjørnø har klart det få andre klarer – regnskaper med overskudd. Det er ikke enkelt i en fotballklubb.

– Det er risikosport å drive en toppklubb. Forventningene til at byens stolthet skal kjempe i toppen hvert eneste år er utfordrende, men samtidig fullt forståelig. Viking må drives på en fornuftig måte. Det er mange eksempler på at klubber har satset for tøft, og endt opp med store underskudd. Det er ikke bærekraftig over tid. Vi har et mål om å hvert år havne blant de fem beste lagene i Eliteserien, og kjempe om cupgull. Vi har to muligheter til å nå cupfinale i år, og de skal vi forsøke å utnytte på en god måte, mener han om årets sesong, som starter med bortekamp mot Rosenborg 10. april.

Har drømmejobben
Historien forteller at det å være leder i toppfotballen er krevende, og få fotballedere sitter til pensjonisttilværelsen.

 – Jeg har drømmejobben, og vil drive med dette så lenge jeg får lov. Jeg er privilegert som får jobbe med så mange dyktige og erfarne mennesker i Viking, og så lenge det er gøy og givende å gå på jobb – så blir jeg værende, svarer han på spørsmål om hvor lenge han holder ut. Det forventes fra mediene og andre at Viking-direktøren er tilgjengelig 24/7. Det, sammen med interessen og engasjementet fra supporterne, er krevende. Noe Bjørnø visste om da han tok jobben.

– Det er vel ikke en jobb hvor man kan skru helt av, men jeg forsøker å prioritere noen timer med trening hver dag, og da legger jeg bort mobilen. Skiturer på fjellet er hellige – det skulle bare blitt litt oftere.