Toppform på Tasta har nylig inngått et samarbeid med Stavanger Squashklubb der de skal bruke lokalene til trening og kursvirksomhet.

Jarle Johansen håper flere ønsker å prøve squash. – Hvis det er noen som har lyst til å prøve denne sporten trenger de ikke å være medlem. Det er mulig og leie banen også. For de som har lyst å spille, men mangler noen å spille med, har vi singel liga der det er mulig å melde seg på.

Hva driver bedriften med?

– Vi er et treningssenter som har squashbaner, helsestudio og gruppetimer. I tillegg holder vi Easy Life kurs for dem som vil gå ned i vekt, komme i bedre form og ønsker en varig livsstilsendring, sier daglig leder Jarle Johansen.

– Vi starter opp med kurs tre ganger i året. Hvert år er det rundt 100 personer som er med og det varer i ett år. Vi har drevet med dette i 20 år og fastleger har begynte å henvise pasienter til oss som de mener burde komme i bedre form. Det er en stor anerkjennelse. Vi tilbyr også personlig trener til de som ønsker og har behov for det.

Hvordan har bedriften endret seg fra begynnelsen til i dag?

– Da det startet opp på 80-tallet var dette kun et squashsenter og etter hvert overtok Toppform og utvidet det til å bli et fullverdig helsestudio. Det har vært litt endringer fra starten med tanke på utstyr, apparater og hvilke gruppetimer folk ønsker. Akkurat nå er det populært med høy intensitets pulstimer, god gammeldags sirkeltrening og de vanlige gruppetimene som BodyPump, Zumba og spinning.

– Flere og flere trener hos oss og det er vi veldig glad for. Det er både unge og voksne, veltrente og de som ikke er fullt så trente som kommer hit. Vi har også seniorgrupper på formiddagene.

Hva har vært høydepunktet til nå?

– Vi er veldig glad for at vi har funnet vår plass her på Tasta. Selv om konkurransen har blitt mye hardere enn da vi startet, får vi stadig nye medlemmer. Jeg er stolt over at de som er i norgeseliten i squash trener hos oss, og det har de gjort i alle år.

Hva har vært noen av utfordringene så langt?

– Den daglige utfordringen er den økte konkurransen i denne bransjen. Den vil alltid være der, og gjør at vi må strekke oss litt lenger. Én annen utfordring er å få rekruttert flere til squashen. Mange av dem som spiller hos oss i dag er i 30 og 40-årene. Vi skulle gjerne hatt noen flere unge for å kunne opprettholde et squashmiljø over lenger tid, men det tror jeg vil løse seg nå når Stavanger Squashklubb starter.

Hvilke planer har dere fremover?

– I løpet av kort tid utvider vi våre åpningstider. Da kan man trene fra tidlig morgen til sent på kvelden. Vi har nylig inngått et samarbeid med en ny squashklubb som skal ha treningene sine hos oss. Norgesmester på både dame og herresiden står bak dette. Det er en helt ny klubb som skal komme i gang med treningen i løpet av februar og de planlegger også kurs for dem som ikke har prøvd det før. I tillegg har vi ansatt en fysioterapeut som vil være en positiv tilvekst for oss. I disse dager starter også nye Easy Life kurs.

I mars ble det bestemt at alle barn frem til det året de fyller åtte år kan drive med idrett i Tasta IL helt gratis.

Daglig leder Rune Harestad i Tasta IL har bestemt at de yngste barna i klubben skal slippe å måtte betale medlemsavgift.

Til nå har denne aldersgruppen betalt 900 kroner i året. Nå er det idrettslaget som betaler kontingenten for disse medlemmene.

Daglig leder Rune Harestad i Tasta IL forteller at barna fremdeles må melde seg inn i klubben på samme måte som før og at foreldrene ikke fritas fra dugnadsplikten.

– Høy medlemsavgift er en faktor når mange skal velge fritidsaktivitet og klubb. Vi ønsker å stimulere til at økonomi ikke skal være til hinder for at flere skal begynne å spille fotball. Når de melder seg inn får de ta del i idrettslagets aktiviteter og forplikter seg samtidig til å følge NIFs regelverk, sier Harestad.

Klubben har gymlek for barn til og med det første halvåret i andre klasse.

Med flatt vann og gode forhold kunne roere fra hele Norge boltre seg på Stokkavannsregattaen og 125-års jubileumsregatta som gikk av stabelen siste helgen i mai, arrangert av Stavanger Roklub.

Stavanger-dominans i singlesculler junior a. Det ble sølv til Caroline Østbø (t.v.) fra Stavanger Roklub, gull til Siri Haaland Tønnessen fra Stavanger Roklub og bronse til Nicoline Lovise Lindstrøm fra Christiania Roklub.

Klubbens unge utøvere overbeviste i flere av klassene.

Stavangerroeren Ragnhild Myklatun Jacobsen var igjen suveren i singlesculler, og sammen med Hedda Haldorsdottir vant hun også i dobbeltsculler i para-sculler. For første gang i norsk ro-historie var det flere dobbeltscullere over banen i denne klassen.

For flere av Stavanger-roerne var det denne helgen viktige uttaksløp for å bli tatt med i vurderingen for innsats med flagget på brystet videre i sesongen, enten det er Nordisk Mesterskap, VM eller andre internasjonale regattaer.

Både Siri Haaland Tønnessen, Caroline Østbø, Sigrid Nilsen, Marius Løe Pedersen og Per Størseth Andreassen rodde løp i både singelsculler, dobbeltsculler, 4x og 4- av en kvalitet som endte med at Norges Roforbund inviterte dem med på videre uttaksløp for å kvalifisere seg til regattaer senere i sesongen.

I herrer senior singlesculler vant Truls Amodt fra Stavanger gull, og meldte seg dermed inn på en av båtene fra Norge som skal til U23VM senere i sesongen.

I herrer junior c dobbeltsculler vant Jørgen Helliesen Frøystein og Mathias Kvelvane gull. De samme to vant også gull i junior c dobbeltfirer mix, sammen med Anna Elisabeth Sørsdahl og Elsa Størseth Andreassen.

Den tradisjonsrike Stokkavannsregattaen ble nok en gang en svært vellykket regatta, og nærmere 300 tilreisende roere, trenere og supportere kunne glede seg over et knirkefritt arrangement, gode forhold, spennende løp og en kjempestor 125-års bursdagskake!

Tekst og foto: Egil A. Andreassen fra Stavanger Roklub

Etter trening var det utdeling av flotte nye klubb-tskjorter.

Etter fotballtreningen denne torsdag ettermiddagen går Tor Gunnar Tollaksen bort til bagen sin for å finne frem nye t-skjorter med POL-logoen til ivrige niåringer. Mange av guttene har vært med her siden de var fire-fem år.

– Jeg begynte da jeg var tre! informerer Eirik-Johan Henriksen Fond.

Omtrent så lenge har også Jakub, sønnen til Tollaksen, vært med, og det var foranledningen til trenervirksomheten hans i POL IL. Jakub imidlertid ikke vært på trening, han har spilt kamp mot Vidar, hvor POL vant hele 7-2

Inkludering og mestring i fokus

Selv om det så klart er gledelig, er det tydelig at Tollaksen tar det gamle munnhellet på alvor: «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.» Barnas opplevelse av å bli inkludert og å mestre er helt sentralt, og han påpeker at t-skjortene han nettopp delte ut også er et slags eksempel på dette, da de ikke kommer med noen prislapp for spillerne. Familieøkonomien kan påvirke evnen til å være med på idrett, og POL har således lagt lista lavt for å være inklusive.

Tor gunnar Tollaksen tok på seg keeper-rollen under treningskampen.

– Vi har en årskontingent som ligger på noe slikt som en tredjedel av den til mange andre klubber, og alle pengene går til ungene. Slik kan vi dele ut 250 t-skjorter, og treningsdressen til halv pris. Og så er det halv pris for søsken, forklarer Tollaksen, som har tre barn som alle er med i idrettslaget.

Han er slett ikke alene som trener. I dag var Tove Henriksen med ham og trente guttelaget, og Carlos Rosario, som er innom for å hente sønnen Oliver, er også ofte med.

– Vi er en ni-ti trenere for rundt 20 gutter. Carlos er den tekniske treneren vår, for han har portugisiske aner, ler Tollaksen.

– Lett å si ja til POL IL

Tollaksen tror at den store graden av foreldreinnsats er en viktig styrke for idrettslaget, og gjør det lettere å ville ta på seg arbeid.

– Jeg hadde nok ikke lagt ned like mye arbeid i en annen klubb. Det har å gjøre med verdiene den står for. Når det totalt er 40-50 trenere som stiller opp, er det lettere å være en «ja-mann», konstaterer han.

Mange trenere må til når alle barna skal med. Noe av det kjekkeste Tollaksen ser, er barn som utvikler seg fra å nesten ikke kunne koordinere beina, til briljere på banen i løpet av et par år.

– Vi gjør dette for at ungene skal få oppleve mestring og glede. Og så er det fint å se at de tar med seg verdiene vi prøver å gi dem. På en innebandytrening i vinter var det kommet med nye unger, og noen av dem hadde en negativ språkbruk. Da gikk to av våre gutter, på åtte-ni år, bort til dem og sa at her skal vi være gode med hverandre og ikke snakke slik, forteller Tollaksen imponert.

250 slike skjorter deles ut i POL IL.

Allsidig treningstilbud

Det er nemlig ikke bare fotball Tollaksen beskjeftiger seg med. På innebandybanen var han nylig med laget sitt til topps i 1. divisjon for tredje år på rad, og han har tidligere vært med i både norsk og tsjekkisk eliteserie. Da stiller han så klart opp som trener i denne idretten også, blant annet for jentene i Kampen Innebandyklubb. Tollaksen mener at variasjon er bra:

– Hos oss vil vi at barna skal kunne prøve mange idretter parallelt. Det er en undervurdert overføringsverdi mellom forskjellige idretter. Jeg ble overrasket da jeg kom med som trener – fotballen kan ofte være seg selv nok, med tre treninger i uka. Unger som trener innebandy, håndball eller friidrett, for eksempel, får treningsgevinster som kommer godt med i andre idretter.

Når Tollaksen utover dette også holder trening for rulleskøyting og løping, kan man lure på hvordan han får tid til alt. Hver ukedag er det en aktivitet å stille opp på.

– Jeg går “all in” når jeg blir med på noe. Det går på prioriteringer. Det at kona tar ekstra ansvar hjemme får det til å gå rundt. Jeg føler meg nesten privilegert som får lov å være med og ta del i fritiden til ungene mine på denne måten, og når man blir kjent med alle de andre barnefamiliene, så styrker det samholdet i nærmiljøet, mener han.

Fotballgutta etter en treningsøkt.

Som om ikke det allsidige treningstilbudet var nok, har Tollaksen planer om nok en aktivitet: Sjakk. Så sant pengene til innkjøp av utstyr kommer på plass, blir dette neste tilbud. Treneren har stor tro på overføringsverdien mellom dette spillet og skoleprestasjoner:

– Det har mye for seg når det kommer til konsentrasjon, og det er observert at de som er gode i sjakk, gjør det bedre i alle fagene på skolen, inkludert gym. Utover dette, så øker det inkluderingen. Om noen ikke blir med på de andre idrettene, så er de fortsatt med i klubben gjennom sjakk.

Blide spillere på Tasta IL sitt MiniVM. Foto: Kjetil Gustavson

Lørdag 21. september arrangerte Tasta IL sitt årlige MiniVM på Stemmen kunstgressbaner, til stor begeistring blant de yngste. Årets arrangement var det 19. i rekken.

– Ja, det blir sannelig jubileum neste år, slår det Rune Harestad, som sier at MiniVM er årets viktigste dag i barne- og ungdomsavdelingen til idrettslaget. 

Blanda lag

Deltakerne, i alderen 5 til 12 år, blir blandet opp og delt inn i lag på kryss av aldersgrupper, slik at de skal ble kjent med dem i årskullene over og under seg. Tasta ILs A-lagsspillere får æren av å være «manager» for hvert sitt lag, og klubbens 13-åringer stiller som dommere.

Isabella Kallenbach Gustavson, flankert av Astrid Vik og Linnea Sundstrøm Magnusson, var så heldig å vinne oppblåsbar «sofa» i loddtrekning. Foto: Kjetil Gustavson

Skryter av gode hjelpere

– Vi må skryte av foreldregruppen for spillere født i 2008, som hadde ansvaret for arrangementet i år, og de gode støttespillerne våre Kiwi og Byfjordparken, sier Harestad.

Resultatene i årets VM kan han ikke si noe om:

– På denne dagen handler det bare om å kose seg, så resultatene skriver vi ikke ned en gang. Selv om man ikke skal se bort fra at det er litt intern rivalisering mellom «managerne» fra A-laget, da.

I september inviterte Tastavarden HK medlemmer og deres familier til Tastarustå idrettshall for å feire 25-årsjubileum. Der kunne ungene kose seg med hoppeslott og lykkehjul, mens cheerleading-oppvisning og gratis kake slo an hos både store og små.

Julie Vold delte disse bildene fra dagen med oss:

Eva Wendt Ryen, som fyller 105 år i januar, syklet i særklasse lengst av alle deltakerne på Tasta sykehjem.

Første deltakelse i sykkelløpet Road Worlds for Seniors ga mersmak hos både beboere og ansatte ved Tasta sykehjem. 

Jan Egil Rein og Kirsten Bru Mossige er fornøyde med resultatene, særlig for deltakernes kropp og sinn, etter en september i syklingens tegn. De to fysioterapeutene ved Tasta sykehjem tok initiativet til å anskaffe utstyr og melde to avdelinger på det virtuelle sykkel-VMet  som arrangeres av Motitech, leverandøren av utstyret.

– Vi kjøpte to sykler med skjermer til. Man kan velge filmer som viser sykkelturer i forskjellige omgivelser, blant annet Stavanger. Det å få med det visuelle elementet gjør mye for aktivitetsgleden, sier Rein, som passer på å berømme de ansatte som la ekstra arbeid ned for å hjelpe med gjennomføringen.

Kirsten Bru Mossige og Jan Egil Rein er storfornøyde med resultatene og responsen på initiativet.

Skapte god konkurransestemning

Fra Canada, Australia og England, så vels som Skandinavia og Island, var 194 lag med totalt 4333 syklister påmeldt. 27 av disse syklistene var fra Tasta sykehjem.

– Det må understrekes at målet her ikke var å vinne, men å stimulere til aktivitet. Men det var morsomt å se hvordan konkurranseinstinktet kom frem hos noen og enhver. Det ble en helt egen stemning, hvor beboere samlet seg rundt skjermene for å følge med. Pårørende kommenterte hvilken humør-boost dette ga, forteller Rein.

– En av beboerne sa det så godt, skyter Bru Mossige inn: «Det er ikke så viktig å vinne, bare vi slår svenskene!»

Det gjorde de da også – en samlet distanse på 1192,4 kilometer holdt til en 25.-plass blant lagene, høyt over det beste svenske laget.

Med stor videoskjerm kan deltakerne virtuelt sykle i de omgivelsene de måtte ønske. Foto: Turid Eikeland Tjora

Over 100 og like sprek

Én deltaker fra Tasta må trekkes frem som spesielt imponerende. Med 318,8 tilbakelagte kilometer kom Eva Wendt Ryen på en 17. plass i den individuelle kvinnekategorien. Det er ikke verst for en dame som fyller 105 år i januar. 

– Før i tiden var jeg lærer ved Jåtten skole, og jeg syklet fra Stavanger sentrum og ut dit ved noen anledninger, forteller den spreke damen.

Ryen, som aldri ønsket å ta bilsertifikatet, benyttet seg av sykkelen sin langt ut i sine eldre år, men anslår at det nok var en god stund siden hennes forrige møte med pedalene da hun fikk høre om sykkelkonkurransen på sykehjemmet.

– Da jeg så sykkelen tenkte jeg «Åh, så kjekt!», og jeg meldte meg på. Da jeg kom i gang, ville jeg ikke slutte! Sa de at jeg hadde syklet en mil, da ville jeg komme til to, smiler hun.

Siri Tønnesen tilbringer mange treningstimer på Stokkavannet, hvor Stavanger Roklubb har sitt treningsanlegg.

Tastavis snakket med Siri Tønnesen om roing i fjor, og de gode resultatene har fortsatt i år, med gull i både norsk og nordisk mesterskap. 

Vi tok en tur innom treningsanlegget til Stavanger Roklubb ved Stokkavannet, for å høre hva som ligger bak de raske rotidene til 18-åringen fra Tasta. Gull i singelsculler og bronse i dobbelfirer og åtter ble resultatet i Nordisk Mesterskap i juni, og i september ble det NM-gull i singelsculler og dobbelfirer, samt sølv i åtter.  

– Forventet ikke gull i nordisk

– Til dobbelfireren ble jeg tatt ut sammen med tre andre jenter til det norske laget, og i singelsculler så meldte jeg meg på bare for å prøve meg. Jeg hadde ikke forventning om å ta gull, forteller Tønnesen beskjedent. 

Etter bragden var det rett tilbake til trening opp mot norgesmesterskapet, og disiplinen viste seg å lønne seg. 

Stolt trener

Treneren hennes, Edd Hillstad, er stolt av både resultatene hun har oppnådd og arbeidet hun har lagt ned:

– Hun har hatt en gjennomført solid sesong, og vært Norges suverent beste i sculler gjennom hele året. Det har vært hardt arbeid over lang tid, og når hun nå går over i seniorklassen, blir det spennende muligheter fremover.

Siri Tønnesen sanket gull i Nordisk mesterskap og NM i sommer og i høst. Nå gleder hun seg til å se hva hun kan få til på seniornivå.

Starten på ny generasjon?

Norsk roing har sett sterke resultater og gull med utøvere som Olav Tufte og Birgit Skarstein, men på seniornivå for kvinner har pallplassene uteblitt. Hillstad håper at det endrer seg.

– Jeg håper at Siri er starten på en ny generasjon frem mot 2024 og 2028, sier treneren. Begge er olympiske år, selvsagt.  

– Uten å legge press på Siri, altså, legger han kjapt til med et smil.

Tønnesen tar forventningene med fatning, og hverken utelukker eller lover noe.

– Med henhold til OL, så er jeg ikke helt der ennå. Jeg vil bare se hva jeg får til på seniornivå i Norge først. Men Edd har jo vist at han får frem gode seniorer, bemerker hun og gir skryt tilbake til treneren sin.

Lillesøster Kristine (17), her i gang med dugnadsarbeid for Stavanger Roklubb, leverte også sterke resultater i Nordisk mesterskap i sommer.

Populær idrett

Tønnesen forteller at Stavanger Roklubb har mange ivrige roere på alle nivåer. For de yngste tilbys det roskole, og derfra går mange veien videre til juniornivåene. Hun har troen på dem som kommer opp bak henne, blant annet lillesøsteren Kristine, som er ett år yngre.

– Hun fikk 3.-plass i dobbel og firer i NM, og det blir spennende å se hva mer hun kan få til. Hun begynte ett år etter meg, så hun har jo ett år til å gå på, sier Tønnesen.

Opplevde mestring med roing

Med både far og mor som er tidligere norgesmestere og VM-deltakere i roing kunne man tro at det hele tiden var opplagt hva slags idrett Siri og søsteren skulle velge, men slik var det ikke:

– Jeg holdt på med både fotball og håndball tidligere, men da jeg prøvde roing så mestret jeg det på en helt annen måte.

Mestringsfølelsen og idrettsgleden er nok avgjørende for å kunne henge med på et program som inneholder 12-13 treningsøkter i uken. I år er Tønnesen avgangselev ved St. Svithun, hvor hun går på linjen Talenter mot toppen, som kombinerer studiespesialisering med toppidrett. Selv om det hjelper å ha et utdanningsløp som legger til rette for satsingen, passer hun også på å berømme vennene sine, som viser forståelse for at resultatene i roing krever knallharde prioriteringer i kalenderen:

– De er veldig støttende, og det hjelper veldig godt.

Turneringslederne Ragnar Ødegaard og Joachim Hagen Radlgruber gleder seg over at høstens vakreste eventyr – NSE Høstturnering – er i gang.

På mandag i forrige uke ble den tradisjonsrike høstturneringen som arrangeres av IL Pol sparket i gang på Stemmen idrettspark.

Hvert år inviterer Pol alle seniorlag i Stavanger til fotballturnering etter at de er ferdige med seriekampene sine. I år er det Tasta, Vardeneset, Randaberg, Siddis(FC Show), Sunde, Madla, Vaulen, Buøy, Jarl, Paradis og POL som skal kjempe om pokalen. I årets åpningskamp, mellom turneringsdebutanten Paradis FK og fjorårets turneringsvinner Madla, ble sistnevnte noen nummer for store, og vant 5-1.

Finale på lørdag, uansett dato

Ut november vil det bli spilt tre kamper hver kveld fra mandag til torsdag i 2.5 uke. Sluttspillet starter 2. desember, og avsluttes med finale lørdag 7. desember. Om det da ikke blir 14. desember – 8. desember møtes nemlig Viking og Haugesund til årets cupfinale på Ullevaall, og turneringsleder Ragnar Ødegaard tror mange av turneringsdeltakerne tar turen dit:

– Blir det slik, så tar vi det uken etterpå. Finalen må uansett være på en lørdag! Det er slik det skal være, man kan ikke ha finale på en mandag, smiler han.

Ødegaard smiler også av at det er 11 påmeldte lag. Han hadde håpet på 12 lag, men er godt fornøyd når omstendighetene tas i betraktning:

– Det er imponerende at de blir med selv om seriesesongen slutter så seint. De venter med å ta ferie, sier han, og passer også på å berømme dommerne som tar turen til turneringen. Noen kommer langveisfra, og alle tar seg beskjedent betalt

En veletablert høsttradisjon

Høstturneringen, som i 2011 skiftet navn fra Pols høstturnering til NSE høstturnering, har en historie som strekker seg helt tilbake til 1963, da Pol først fant sitt hjem på Stemmen. Gjennom de 56 årene har totalt 45 lag deltatt, og de to mest meritterte er Buøy, med 10 turneringsseire og seks finaletap, og Vardeneset, med ni turneringsseire og 11 finaletap. Vardeneset har også kunnet notere seg den største finaleseieren, med 8-0 mot Jarl i 2009, og den mest målrike finalen, da de slo det sterke bedriftslaget Beverly Fun Pub 6-5.

Hvilket lag som går seirende ut i høst er jo uvisst, men turneringslederne Ragnar Ødegaard og Joachim Hagen Radlgruber kan love publikum to ting: god fotball og topp steming.

Spillere fra Vardeneset BK, som har sitt klubbhus rett ved banen, viser ferdighetene sine.

Sent i oktober inviterte Sykkelseksjonen i Stavanger kommune til høytidelig åpning av en ny arena for sykling ved Tasta Idrettspark. 

Med håp om å stimulere til økt sykkelaktivitet blant barn og unge ble den tidligere BMX-banen på området bygget om til en pumptrackbane – en asfaltert bane med hopp og svinger som er tilpasset bruk med både sykkel og sparkesykkel.

Elever fra Tastarustå innviet banen

Da Per A. Thorbjørnsen, som leder kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger kommune, hadde klippet snoren, satte Sebastian Kartfjord utfor sammen med en klasse fra Tastarustå ungdomsskole. Kartfjord er trener for Norges BMX-landslag, og er den som har tegnet banen.

Noen uker etter åpningen er Roar Børresen og Holger Pansch, henholdsvis leder og rådgiver i Stavanger på sykkel, innom banen igjen:

– Som du ser, består banen av to deler. En lettere del for smårollingene og de som er større, men ikke helt trygge på sykkel, og en mer avansert del. På åpningen kjørte de fleste gjennom hele banen. Så det er passe lett, eller så har vi noen sinnssyke talenter her på Tasta,  ler Børresen.

Holger Pansch og Roar Børresen fra Stavanger på sykkel er fornøyde med nye banen, og håper den gir sykkelgleden på Tasta et ekstra løft.

Fikk henvendelser om bane på Tasta

Hovedformålet med banen er å bidra til økt sykkelglede og økte sykkelferdigheter, og det er flere baner som dette i Stavanger kommune. Ideen om å legge en pumptrackbane til Tasta kom i fjor, i etterkant av at en ble åpnet på Hundvåg:

– Jeg la ut bilder og informasjon om dette på nettstedet Syklingens venner. Da kom det henvendelser fra folk på Tasta, som sa at de ønsket seg en slik bane her.

Helene Nordbø går i 5. klasse på Teinå, og liker noen ganger å prøve seg på banen etter skolen.

Idell plassering i idrettsparken

Plasseringen rett ved fotballbanene og skateparken var ideell, og med den positive responsen som var kommet etter åpning av banen på Hundvåg var det lett å få gjennomslag og sette i gang.

– Naboene til området var positive, så etter at vi hadde sendt søknad om bygging i juli, var entreprenøren i gang i august. To måneder senere sto anlegget klart, konstaterer Pansch.

Den eksisterende BMX-banen var overgrodd, vasstrukken og ikke i bruk, så arbeidet begynte med en real opprydding. Pukk ble lagt for å ha et underlag med god drenering, og arealet ble også koblet på dreneringsanlegget for fotballbanene. Dermed vil den kunne brukes uansett vær, så lenge det ikke legger seg is på asfalten.

– Jeg har vært her flere ganger siden åpningen og sett at banen er tatt godt i bruk, selv nå når vi går inn i vinteren, forteller Pansch.

Del av en stor sykkelsatsing

Pansch og Børresen håper også på ringvirkninger som følge av at man legger til rette for økte sykkelferdigheter. Stavanger kommune har en stor sykkelsatsing, og man ønsker å se flere velge sykkel for å komme seg til og fra jobb.

– Er man trygg på sykkel og glad i å sykle, så er det større sjanse for at man velger å ta sykkelen i bruk for å komme seg rundt. Og så er det jo mange voksne som følger barna sine her, og da pumper de gjerne luft i den gamle sykkelen som står i kjelleren, og finner tilbake til sykling, påpeker Børresen.

Kort forklart:

• En pumptrackbane er en sykkelbane med hopp og svinger, hvor brukeren skaper og holder fart ved hjelp av pumpende bevegelser med kroppen istedenfor å trå med pedalene.

• Målet er å øke sykkelferdigheter blant barn og unge. Banene er derfor først og fremst laget for syklister. Men det er også mulig å bruke banen med skateboard, sparkesykler og rulleskøyter.

Smånisser hører selvsagt til når det er juleshow.

Tradisjonen tro, inviterte Tasta Turn til sitt juleshow, hvor dyktige barn og ungdommer viser frem hva de har lært. 

Leder, og for anledningen konferansier, May Brit Harestad Osaland, var strålende fornøyd, både med prestasjonene på parketten og med det store og engasjerte oppmøtet.

– Vi er jo en stor klubb, med over 500 medlemmer. 12 av de 17 partiene i klubben vår opptrådte, og det er fint å se at så mange familier og venner kommer for å se på, sier hun.

Disse jentene imponerte med kunstene de har lært seg på turnen.

Fant et lurt tema som rommer mye

Tasta Turn ble stiftet i 1963, og Osaland selv har vært med siden 1983. Klubben har mange lange og gode tradisjoner, og Osaland mener at et juleshow i dette formatet er noe de har holdt på med i 10-15 år nå.

– Vi har et tema hvert år, som ABBA, Michael Jackson eller Disney. Når vi starter opp på høsten har vi en prat for å finne frem til årets tema, men i år slet vi litt med å bli enige, så da gikk vi for den smarte ideen å ha «The Show Must Go On» – et tema som rommer bredt, ler Osaland.

Det er både barn og voksne som er medlemmer i Tasta Turn. I trimgruppen for veteraner er den eldste deltakeren 82, og i den andre enden, for de minste, tilbys det partier for foreldre og barn, og gymlek. På juleshowet var det selvsagt barna og ungdommene som viste seg frem, med rytmisk gymnastikk, dans, cheerleading og «airfloor» – en lang, oppblåsbar bane hvor man får ekstra spenst og sprett til krumspring.

Olympia og Amalia fikk diplom for deltakelsen. De syntes det var spennende å få vise frem hva de har lært, og Olympia synes at «flyvende rulle» er det stiligste trikset hun kan.

Imponerende flinke unger

– Tilbakemeldingene var at dette ble et flott show, og at deltakerne var flinke. Det er en del som blir imponert over hvor flinke trenerne våre klarer å få ungene, selv om de ikke er store, konstarerer Osaland.

Blant barna som stilte seg opp for å motta diplom etter showet, var Olympia og Amalia, som syntes det var flott å få være med:

– Det er spennende å få vise frem hva vi har lært, sier de samstemt.

På spørsmål om hva som er det tøffeste trikset de har lært seg så langt, er Olympia ikke i tvil: 

– Flyvende rulle!

Med «airfloor» får man mer spenst og sprang til akrobatikken.

Showet hjelper stevne

Til det imponerte publikummet ble det selvsagt også tilbudt pizza, kaker og kaffe, noe som er viktig for å videreføre en annen tradisjon i klubben:

– Pengene vi får inn fra dette går til deltakelse for veteranene våre på Golden Age Gym Festival, et stevne de deltar på i utlandet annethvert år, forklarer Osaland.

VBK-trener Richard Enge kan stolt vise frem tre nye forsterkninger til året sesong. Fra venstre keeper Eivind Meling, midtbanespiller Petter Olsen Haukali og tidligere elitespiller Morten Eriksen.

VBK rykket i fjor ned fra 3. divisjon til 4. divisjon. Årets målsetting er rett opp igjen. Det kan en tidligere elitespiller hjelpe til med.

Tekst og foto:
Øyvind Ellingsen

VBK var 16 år i 3. divisjon, og med det på adelslisten for lag i Norge med flest sesonger i 3. divisjon. I fjor ble det nedrykk til 4. divisjon.
– Målsettingen er at vi skal opp igjen, men vi vet at det blir tøft. Det er kun ett lag som rykker opp. Eiger og Frøyland blir sterke, og det er alltid et lag som overrasker, sier VBK-trener Richard Enge.
Han tror årets sesong, som starter med hjemmekamp mot en av opprykks utfordrerene blir tøff – Frøyland kommer på besøk på Modena-banen 20. mars.

En annen spillestil
– Vi må forbedre oss på at vi i år må spille med en annen spillestil. I fjor ble det mye å forsvare oss, men jeg tror at vi i år vil ha ballen mer i laget og styre kampene mens motstanderne vil forsvare seg. Da er det kjekt at vi har fått tre nye forsterkninger. Spesielt Morten Eriksen vil tilføre laget ekstremt mye. Han er en notorisk måltyv, og har spilt på høyeste nivå i Norge, sier Enge og smiler. Han er overbevist om at årets lag er sterkere enn laget som rykket ned.
Morten Eriksen har blitt 36 år, men i følge dem som har fulgt treningene har han beholdt både farten og spilleforståelsen sørlendingen hadde da han startet fotballkarrieren i Rogaland i VBK for 15 år siden. Eriksen gikk til Sandnes Ulf og var med å spille klubben opp til eliteserien. Han scoret 15 mål på 31 kamper i 2011 da Sandnes Ulf rykket opp til landets øverste divisjon.

Ydmyk Eriksen
– Jeg ønsker ikke å fremstå som han som skal spille klubben opp en divisjon. Det er laget som må prestere. De to andre nye forsterkningene er like viktige som meg. Jeg må også prioritere familien, og er derfor usikker på hvor mye jeg kan spille, sier Eriksen, som også trener sønnen på et av mange VBK-lag for bydelens niåringer.
Skolelæreren har bodd på Vardeneset i alle de årene han spilte i Sandnes Ulf og Sola, og får en lettere hverdag når han nå kan gå til trening. – Det er ikke bare på banen han vil tilføre oss mye – like mye i garderoben, tror trener Richard Enge, som i sin tid spilte sammen med Eriksen i VBK.

Tatt opp egne juniorer
De to andre nye er keeper Eivind Meling som gikk fra VBK til Vidar, men som nå er tilbake. – Det er kjekt å være tilbake, for det er stort sett de samme spillerne jeg spilte med sist, sier Meling, som også tror at opprykk er realistisk.
Petter Olsen Haukali, som med sine 176 kamper for Brodd, var en bauta i klubben. 26-åringen er en offensiv midtbanespiller som liker seg best når han kan få ligge bak spissene. – Alt annet enn opprykk vil være en fiasko, sier en offensiv Haukali, som i sesongen 2017 putttet 13 mål på 24 kamper for de grønne fra Midjord
VBK har som målsetting å utvikle egne spillere som kan ta steget fra junior til senior, og Enge har i år tatt opp flere som han håper skal ta steget opp til seniorfotball. – Ingenting er kjekkere om våre egne kan ta steget opp, sier Enge.

2. april skulle være siste åpningsdag for hovedbassenget i Tastahallen, og etter dette begynner ny rehabilitering.

Varmtvannsbassenget i Tastahallen har siden våren 2018 vært stengt for rehabilitering, og nå stenges snart også hovedbassenget frem til 2021 – riktignok kan det i disse virustider se ut til at stenging av hele hallen har kommet noen uker tidligere.

Problemer rett etter forrige rehabilitering

Det var så nylig som 2013 at hallen ble gjenåpnet etter en to år lang rehabilitering, men det viste seg at pussmørtelen som ble brukt under dette arbeidet ekspanderer, og fører til at fliser løsner og sprekker. Derfor må all puss som ble brukt under rehabiliteringen fjernes, og bassengene bygges opp på ny.

Kommunen er opptatt av sikre at løsningen denne gangen blir varig, og engasjerte bygningstekniske rådgivere og Norges fremste bassengekspert fra SINTEF.

– 2. april er siste åpningsdag for hovedbassenget, og så går vi rett over på rehab, sier prosjektleder John Egil Amundsen i kommunens avdeling for byggeprosjekter.

Skal være klart innen skolestart 2021

Nedtapping av bassenget starter rett etter stengingen, og etter påskeferien starter rivning av fliser og mørtel, og kontrollprøver tas sammen med fagpersonell for å verifisere omfanget av feilen. Deretter begynner gjenoppbyggingen.

– Selve grovarbeidet er forventet å ta 12 måneder, og etter ferdigstilling vil vi foreta legionellatesting og en grundig systemsjekk utover sommeren, slik at alle prosedyrer er fullført og bassenget er klart for bruk innen skolestart i 2021, forklarer Amundsen.

Dermed må man belage seg på å bruke kommunens andre svømmehaller i mellomtiden –Stavanger svømmehall og Gamlingen blir de nærmeste alternativene for beboere på Tasta.

Åpent tilbud på Madlamark skole

For brukere av varmtvannsbassenget, har bassenget på Madlamark skole fungert som erstatning, og vil gjøre det frem til varmtvannsbassenget i Tastahallen åpnes igjen.

– Angående varmtvannsbassenget har vi hatt dialog med skoler og organisasjoner som har behov for slikt basseng, som Norsk Revmatikerforbund og LHL, samt dem som benytter seg av åpent tilbud for innbyggere med nedsatt funksjonsevne, forteller Christine Svoren i kommunens idrettsavdeling.

DE ELDSTE: Tasta-trener Geir Lunde, til venstre, og oppmann Dag Bjørnsen er kanskje det eldste trenerteamet i lokalfotballen. Til sammen er de 135 år. Men laget er et av de yngste i årets 5. divisjon.

Oppmann for A-laget på Tasta, Dag Bjørnsen, fyller 70 år og har vært i støtteapperatet til Tasta siden 1985. Sammen med trener Geir Lunde er de 135 år.

 
Tekst og foto:
Øyvind Ellingsen

(Artikkelen er skrevet før koronautbruddet)
Tasta satser ungt for endelig å ta steget opp en divisjon fra 5. til 4., men trener og resten av støtteapperatet har vært med på det meste i lokalfotballen. Spesielt trener Geir Lunde. 65-åringen har siden han var aktiv i Vidar trent mange lag i lokalfotballen – de siste fire årene i moderklubben Tasta.

Nær opprykk to ganger
– Jeg var jo innom som spiller-
utvikler i Viking også, så det skal ikke stå på erfaring, sier Lunde og smiler. Han sitter i garderoben i klubbhuset på Stemmen sammen med resten av laget, som han nesten kunne vært bestefar til. – Vi satser på endelig å rykke opp, men vi rykker opp når vi fortjener det. I fjor manglet vi to poeng, og året før tre poeng. Nå må det være vår tur, sier Lunde.
Han kan glede seg over to forsterkninger – Chris Vasillios kan spile midtbane eller midtstopper og sørlendingen Elias Kristiansen studerer i Stavanger og valgte Tasta.
– Hittil har spillerne vist god treningsmentalitet, og det er en stamme med unge
spillere som går foran. Vi er 18-20 spillere på hver trening, og det er viktig at vi har kvalitet på treningene, sier treneren.

Lunde gleder seg over at spillergruppen har lavgjennomsnittalder, men er like glad for at Tore Bratteli og Dag Bjørnsen fortsatt er med i støtteapparatet.
– Jeg startet å være med rundt A-laget i 1985, og siden har jeg vært her, forteller Dag Bjørnsen og ler. Det gjør han ofte, og er med sitt gode humør en viktig bidragsyter for miljøet i klubben.

Fire 16-åringer
Som de fleste lokalklubbene satser også Tasta på egen-
rekruttering, og i år er det fire 16-åringer som er tatt opp på A-laget.
– Vi vil vise de unge at de får sjansen, om de er gode nok. Det er motiverende for alle, sier Lunde.
Serieåpningen kan bli den tøffeste kampen før sommeren, for da står MIL på andre siden av banen. – De rykket ned i fjor og er gode nok til 4. divisjon. Sammen med Tjensvoll blir de utfordrerene i opprykkskampen, tror Geir Lunde.

Ga alt: Thea Sunde, til venstre, og Sofia Kristine Tønnesen Høiland ga alt på den første kontakttreningen etter koronapausen.

Tekst/foto: Øyvind Ellingsen
oe-elli@online.no

Det lyste kampvilje i ansiktene til guttene og jentene på 2010-lagene på deres første ”forrektige” fotballtreningen etter at all idrett ble satt på vent 12. mars.
– Dette har jeg gledet meg til. Vi har jo trent, men det er ikke det samme når vi ikke kan være borti hverandre, sier Sofia
Kristine Tønnesen Høiland. Hun og de andre tiåringene smilte og lo og det var tydelig at dette hadde de savnet.

Skuddviljen var stor.

Kamper i august
– Det har jo vært litt uvant med å trene uten å få takle, sier Thea Sunde. – Når skal dere spille kamp? – De voksne sier at vi kan spille kamper i august. Da blir det enda kjekkere, svarer hun og smiler
Gudmund Jønsson har en datter som spiller på jenter 10-laget, og han er overbevist om at det først og fremst er det sosiale jentene har savnet.
– Ungene har tatt koronaperioden veldig bra. De er ikke redde for å bli syke, men de blir jo påvirket sosialt når de ikke kunne treffe venninene. Fotballen er en naturlig arena for sosial sammen-
komster for barna. De har jo vært litt stresset av at de ikke skulle bryte reglene med avstand og de andre kravene som de måtte forholde seg til, men nå kan de spille som de vil, sier Jønsson.

Kroppskontakt: Erik Hauge vant en av de første duellene da 10-åringene fikk trene med kroppskontakt 2. juni. Airidas Skovpskas, bak, har tydeligvis bestemt seg for å vinne ballen tilbake.

Som våryre kalver
På banen ved siden av er det guttekullet fra 2010 som trener og spillegleden og
entusiasmen er like stor som hos jentene.
– Dette er det mange som har sett frem til. Det er ikke det samme å trene med restriksjoner. Men vi har hatt gode treninger med mange kjekke øvelser de siste ukene, men nå er det som å slippe
kalvene ut etter vinteren. Dette har de gledet seg til, sier trener Morten Eriksen. Han spiller selv på A-laget, som fortsatt ikke kan trene kontaktfotball.
VBK er en av Stavangers største bydelsklubber, og det er over 60 lag som nå skal trene for fullt.
Vi deler opp lagene etter hvilken skole de går på, og på den måten ble det aldri flere enn 20 barn som trener sammen. Jeg gleder meg over å se så mange barn som nå kan spille fotball uten å være redde for å komme nær lagkameratene, sier daglig leder Morten Osaland. Nå venter han bare til den 15. juni. – Vi har fått signaler fra Norges Fotballforbund på at myndighetene vil åpne for vanlig trening for seniorlagene 15. juni, sier den daglige lederen.

God avstand: Slik trener Espen Håland og resten av spillerne på A-laget – med god avstand mellom spillerne og ingen kroppskontakt. Nå håper de å få starte vanlige treninger 15. juni.

Tekst og foto: Øyvind Ellingsen
oe-elli@online.no

Av alle uviktige ting er fotball den viktigste er det mange som hevder, men for A-lagstrener Richard Enge har ikke fotball vært viktig de siste månedene.
– Jeg respekterer selvsagt de pålegg og regler som vi får. Jeg har ingen kompetanse innen smittevern, og jeg stoler på at de som bestemmer har det. Det er viktigere ting enn fotball, sier Richard Enge. Utenom fotballen er han er lærer for 10-åringer, og han gleder seg over at barna nå nærmer eg en normal hverdag.
– For barna er det viktig med sosial kontakt, og det har ikke bare vært lett å undervise dem via en PC-skjerm, sier læreren og treneren. Han har ledet A-laget på tre ukentlige treninger siden påske.
– Vi håper å starte serien i august, men da blir det kun enkel serie, der vi møter alle lagene kun en gang, forteller den erfarne treneren.
Steffen Jakobsen kom fra Vidar i fjor, og har vist på de få treningskampene som ble spilt før koronapausen at han vet hvor målet står.
– Det blir en amputert sesong, men det er ikke noe vi kan gjøre med det. Det viktige nå er at samfunnet unngår en ny bølge med smitte, sier Steffen Jakobsen.
Han har som de andre på laget hatt egentreninger de siste ukene, og det krever selv-
disiplin.

Kampklar: Steffen Jakobsen sliter med smerter i ryggen, og må trene alternativt for å ha kontroll på prolapsene nederst i korsryggen. Men spissen lover å være kampklar om det blir sesongåpning 7. august.

Denne gjengen med Pol-spillere gleder seg til «Sommer på Stemmen».

Idrettslaget Pol lover full fres for barn og unge på Stemmen og i Tastahallen de to første ukene i august. Fotball står naturligvis på programmet, og i samarbeid med Kampen Innebandyklubb blir det også innebandy og sjakk.

Pol har fått støtte gjennom Stavanger kommunes «Barnas sommer», og da var det bare for det store frivillige korpset i klubben å hive seg rundt og tromme sammen et spennende og bredt program.

– Opplegget er jo helt gratis, og det passer sånn sett midt i blinken for filosofien til Pol. Med litt støtte fra klubben også, så smir vi til et glimrende opplegg for ungene, inkludert noen overraskelser, sier Pols Ragnar Ødegaard.

Vil nå ut til barna som trenger et tilbud

Fra Pols barneutvalg meldes det om at det er stort engasjement rundt denne sommerens høydepunkt på Stemmen. Pol vil ha ansvar for fotballdelen og står klar til å lage innholdsrike dager på fotballbanen, både med øvelser, småbanespill, konkurranser og overraskelser. Interessen har ikke latt vente på seg, og man nærmer seg å være fullbooket, men IL Pol er opptatt av å gjøre det de kan for å nå ut til barn og unge som virkelig trenger et slikt tilbud å se fram til i sommerferien.

– Dette gleder vi oss utrolig mye til. Nå håper vi mange barn og unge i nærmiljøet finner veien til aktivitetene våre. Både de som ikke har erfaring fra aktivitetene og de som er mer øvet. Her er det plass for alle, og vi legger vekt på idrettsglede og mestring i opplegget vi kjører, sier Pols Bengt Olav Gåsøy.

Vanligvis skulle Pols OBOS cup vært arrangert i juni, men den utgikk på grunn av koronasituasjonen. Gratisturneringen, som har utviklet seg til å bli Rogalands største i sitt slag, er en viktig del av Pols inkluderende lavterskeltilbud i barnefotballen. Derfor gleder man seg over å kunne tilby «Sommer på Stemmen» for å ta vare på lavterskeltilbudet.

Full fart med innebandy i Tastahallen

En av dem som er med på å smi til opplegget «Sommer på Stemmen», er Andreas Hagen i Kampen IBK. Han har rundt 25 års erfaring fra innebandy både som spiller og trener på høyt nivå – helt opp til eliteserien. Han er også en del av den aktive gjengen i Sørvest Bandyregion som er med på å utvikle innebandyen i Rogaland.

– Kampen IBK har etter hvert fått god erfaring med å arrangere innebandycamper, og klubben har også knyttet til seg dyktige instruktører som vet både å utfordre og skape trivsel og glede for barn og unge som deltar på aktivitetsukene våre. Nå satser vi på at mange nye også har lyst til å prøve innebandy, sier Hagen, som også røper at han gjerne vil utfordre IL Pol til å starte opp egen innebandyavdeling for barn og unge i Tasta- og Kampen-området.

Spennende sjakkopplegg

Sjakk er kanskje en uventet programpost på et idrettstilbud for barn, men Hagen, som har lang erfaring fra sjakk og er en ivrig tilhenger av spillet, har en klar formening om at sjakk er en utrolig fin inngangsport til økt konsentrasjon og læring for både skoleelever og idrettsutøvere. Med seg til «Sommer på Stemmen» tar han med instruktører fra øverste hylle.

– Det blir lærer og pedagog Stian Auklend som kommer til å lede et knippe sjakkinstruktører. Jeg overdriver på ingen måte når jeg sier at Auklend er en fantastisk sjakkinstruktør som vet hvordan han skal gjøre sjakkundervisningen spennede, lekbetont og lærerik for både nybegynnere og viderekomne, sier Hagen.

– Vær med på det du vil

Mellom 3. og 7. august foregår den gratis sommercampen hvor man kan spille fotball, innebandy og sjakk, og uken etter, fra 10. til 14 august blir det en uke med fotballaktivitet/alternativ idrett på Stemmen for de mellom 8-15 år.

Campen er for jenter og gutter fra klokken 10.00-14.30 hver dag, og man kan delta på alle aktivitetene i løpet av en dag, eller kun ha en eller to aktiviteter hele dagen. Man trenger ikke være øvet eller ha erfaring fra noen av aktivitetene man ønsker å delta på. Sommeruken er åpen for alle fra 3.-10.trinn (8-15 år), uavhengig av hvor man bor. I tillegg blir det eget opplegg for barn mellom 6-8 år fra 14.30 til 16.30 hver dag.

Pols Tor Gunnar Tollaksen minner om at påmeldingsfristen er 17. juli, men forteller at dersom det er ledige plasser, vil idrettslaget kunne ta imot påmeldinger helt fram til den 29. juli.

30 års fartstid: Kjetil Vestbø har over 30 års fartstid i Vardeneset Ballklubb, og er stadig vekk å finne på klubbens bane og tribune.

Da vi ba daglig leder i Vardeneset ballklubb tipse oss om en ildsjel i deres rekker, satte han oss i kontakt med Kjetil Vestbø. Med 15 år som A-lagsspiller og enda lenger i forskjellige trenerroller er det tydelig at han brenner for klubben sin.

– Han blir jo nesten kalt “Mr. Vardeneset” – det er ham alle kjenner. Han har vært aktiv i

klubben i over 30 år med fullt kjør nesten hele tiden, forklarer daglig leder i Vardeneset

Ballklubb, Morten Osaland.

Det var derfor Osaland foreslo ham da vi spurte etter en ildsjel. Kollegaen, Fredrik Skretting,

som er FFO-leder i klubben, nikker bifallende.

– Mange av oss, deriblant jeg, hadde ham for øvrig som gymlærer på Tasta skole. Alle vi

som har gått der har et forhold til ham, sier han.

På midtbanen i 15 år

Født i 1970, kom Vestbø til Vardenesets A-lag i 1988, hvor han var midtbanespiller helt frem

til 2003.

– Jeg spilte opprinnelig for POL, men det raknet litt i klubben der på den tiden, så vi var en

gjeng som gikk over til Vardeneset, sier Vestbø, men legger til at han fortsatt er glad i

gamleklubben også.

Det at Viking-legenden Tonning Hammer var trener, gjorde den nye klubben ekstra attraktiv

for Vestbø.

– Han var en vi så opp til, en fantastisk bra fyr. I det hele tatt er det mange forbilder og

inspiratorer i bydelen vår. Ole Søyland, Gunnar Tjelta og Tor Enge er tre andre trenere som

har betydd mye for meg som spiller, konstaterer han.

Etter omtrent 15 år på A-laget var det et benbrudd han pådro seg på trening som satte en

stopper for spillerkarrieren – da gadd han ikke å “styre på” lenger. Men allerede året etter var

han på plass som assistenttrener for laget sitt.

Ildsjeler: Kjetil Vestbø og Fredrik Skretting brenner begge for klubben sin.

Har trent begge døtrene

Frem til 2014 var Vestbø i denne rollen, men så var det nok. Laget spilte i 3. divisjon, og

trenerrollen krevde mye tid. Alle helger og ferier gikk med, og han ønsket mer tid til

familielivet ellers. Dessuten hadde laget godt av «et nytt tryne» i rollen, tenkte han. Men han

følger dem fortsatt fra tribunen, hvor han ser stort sett alle kampene deres. Han har også

mye fint å se tilbake på fra denne tiden. Det kjekkeste har gjerne vært å slå byrivaler:

– Vi er den største lokalklubben her omkring, og jeg tror også vi er den mest meritterte i den

senere tid. Høydepunktene som spiller og trener har gjerne vært å slå Brodd, smiler han.

Som far til to aktive jenter var det naturlig at neste post ble som trener for dem i

aldersbestemt fotball. Eldstedatteren, som han trente frem til 15-16-årsalderen, er blitt 23 år

og har gitt seg med fotballen, men den yngste spiller fortsatt.

– I fjor var laget hennes i klassen Jenter 17, så de skulle vært juniorer i år. Men det finnes

ikke særlig til lokal serie for dette, så de er blitt A-laget vårt på damesiden, forklarer Vestbø.

Har kunnet trene på tross av krisen

Dessverre har ikke fotballsesongen kommet i gang i år. Lokalidretten er også berørt av

koronakrisen, som har ført til full nedstenging. Det er uvisst når ting starter opp igjen, men i

ventetiden holder Vestbø og laget ferdighetene ved like.

– Etter at det ble tillatt, så har jeg trent dem i grupper, med fem og fem spillere på hver sin

del av banen. Nå som større grupper blir tillatt igjen, vil nok treningene bli mer som de har

pleid å være.

Han tror at det å holde treningene gående, med tilpasning etter omstendighetene, har vært

viktig og gunstig på mange måter:

– De har jo sittet mer enn nok hjemme alene i disse tidene.

Mr. Vardeneset: Kjetil Vestbø er nærmest kjent som «Mr. Vardeneset» ifølge FFO-leder Fredrik Skretting og daglig leder Morten Osaland i Vardeneset Ballklubb.

– Rivaler under kampen, kompiser etterpå

For Vestbø er Vardeneset Ballklubb, og lokalfotballen som helhet, mer enn bare fotball. Det

handler om de kjekke turene, opplevelsene og samholdet.

– Gjennom årene har jeg blitt kjent med utrolig mange kjekke folk, både i klubben og den

bredere fotballfamilien. Man er rivaler med motstanderlaget under kampen, og så er man

kompiser etterpå, smiler han.

For Vestbø er det ingen tvil om at han skal være med i VBK hele livet:

– Det er en fin klubb å være i, med mange engasjerte og flotte folk, og en eller annen rolle

her må jeg alltid ha.

Ildsjelene: Kjetil Vestbø, tidligere spiller og mangeårig trener i Vardeneset ballklubb.

Fra: Tasta Yrke: Lærer på Tasta skole Hva: Lokalfotballen

Ensomt: Det er ensomt for Rune Harestad å sitte på kontoret på loftet i klubbhuset på Stemmen. Nå håper han å gå til en jobb der han får kollegaer.

Øyvind Ellingsen
oe-elli@online.no

Rune Harestad bor på Randaberveien, og da sønnene begynte med fotball i Tasta IL ble det klubben hans – på tross av at han er fra Randaberg.
– I 1995 begynte eldstemann i Tasta, og dermed ble jeg også en del av klubben, forteller 57-åringen. Han ble som mange foreldre trener for sønnen, og har siden 1995 trent mange aldersbestemte lag i klubben. I oktober 2012 ble han ansatt som daglig leder.

Trosset spådommene
I lokalfotballen er han en av dem som har lengst fartstid som daglig leder.
– Jeg kom fra Viking, der jeg var ansatt I Camp Stavanger. Jeg ble advart da jeg tok jobben, og noen mente jeg ville holde ut i to år. Nå har det blitt åtte og nå er det tid for å prøve noe nytt, sier han.
– En ensom jobb?
– Ja, det merkes at en ikke har kollegaer. Det er mange flinke frivillige i klubben, men det er ikke helt det samme som kollegaer.
Minnene er mange, og best husker han 97-kullet. Tasta, som ble stiftet i oktober 1961, har i alle år vært en talentfabrikk for lag høyere i divisjonene – også Viking.
– Det var gutter som gikk i samme klasse på Byfjord skole, og hadde en treningsvilje og et miljø som gjorde det til et av kretsens beste guttelag. Jeg husker vi slo et kretslag 4-2. Mange av spillerne fra det laget ble spillere på høyere nivå. Jeg er overbevist om at interesserte og aktive foreldre er nøkkelen for at et lag skal lykkes sportslig, men samtidig er det viktig at fotballen er det sosiale limet i nærmiljøet. Det er flere spillere som har blitt «reddet» av fotballen, mener den daglige lederen.

Mange gode minne henger på veggen i klkubbhuset.

Avisutklippene forteller at Tasta IL er en veldrevet klubb, som også har fostret flere spillere i høyere divisjoner.

God innsats: William Tekle, Sofie Haarr, Leah Haarr, Adrian Finnesand Hjort i aksjon på banen.

IL POL og Kampen Innebandyklubb gikk på tampen av sommerferien sammen for å lage et arrangement som tilbød fotball, innebandy og sjakk til barn og ungdom. 

 – Det har vært veldig gøy, så neste sommer vil vi være med begge ukene – det er jo gratis å være med! Og nå, siden det er fredag, skal vi grille og spise is, forteller Leah, Lise, Kristine og Sofie. 

 Jentene er alle 10 år og 5.-klassinger ved Kampen skole, og spiller fotball i Pol.  De var blant de mer enn 100 barna som har vært innom arrangementet «Sommer på Stemmen» i løpet av to uker i august. Totalt 20 frivillige instruktører har vært i sving for å gi dem morsomme og aktive dager. 

Nådde bredt ut 

– Vi fikk også inn mange barn som ikke er tilknyttet fotballen, noe som var en av målsetningene våre. Dette skulle være et sommertilbud for alle barn og unge i Stavanger som ville, konstatererte Pols initiativtaker Tor Gunnar Tollaksen blidt. 

 Glad var også klubbveteranen Ragnar Ødegaard, som står med dommerfløyte og følger med på en av de mange fotballkampene: 

 – Dette har vært en suksess uten like. Ungene er helt «outstanding»! Dette er det første året vi har dette arrangementet, og vi har lært mye som vi skal ta med oss videre, for dette vil vi gjøre igjen.  

 Det var Vuk, Willy og Zara, som nettopp er ferdig med sin siste kamp, glade for å høre: 

 – Vi kommer igjen neste år!  

 Da får de kanskje følge av 13-åringen Sondre Rødder, som spiller midtstopper, og av og til høyreback på Viking:  

 – Dette var kjekkere enn forventet! 

Innebandy bare for gøy 

Tross navnet på arrangementet har ikke aktivitetene bare foregått på Stemmen. I Tastahallen har det vært innebandy og sjakk, førstnevnte i regi av Andreas Hagen fra Kampen Innebandyklubb. 

 – Veldig mange valgte å være med på innebandy, og både barn og foreldre har gitt positive tilbakemeldinger, forteller han. 

 Hagen er opptatt av at barn har et allsidig idrettstilbud, blant annet for å motvirke frafallet fra organisert idrett som man ser da de kommer i tenårene. Utover den fysiske helsegevinsten, mener han det er dumt om de går glipp av det man lærer om samarbeid, respekt for motspillere, og det å takle opp- og nedturer  

 – Idretten vår er bare 30 år gammel, men har allerede blitt Norges tredje største når det kommer til aktive utøvere. Det henger sammen med to ting: det er lav terskel – det krever lite, ferdighetsmessig, å bli med, og filosofien vår går på å ha flest mulig med, lengst mulig. Vi holder treningsmengden nede, og har fokus på at det skal være gøy, forklarer Hagen. 

 Flere av deltakerne fra «Sommer på Stemmen» dukket i etterkant opp på oppstartstreningen til Kampen Innebandyklubb, så filosofien ser ut til å ha sin appell.  

Ikke matt av sjakk 

Stian Auklend var en veldig aktiv sjakkspiller for 20 år siden, og har gjort et comeback de siste par årene. Han hadde regien for sjakktilbudet i Tastahallen, som også var populært. 

 – I tillegg til dem fra Tasta, kom det barn fra andre steder i byen, som Madla og Vaulen, og elever fra internasjonale skoler. Det er tydelig at tilbudet har blitt markedsført godt, konstaterer han fornøyd. 

 Med seg som instruktører hadde Auklend sønnen Ulrik og den unge sjakkentusiasten Noa Brakestad. Ulrik er 17 år, og har tidligere vunnet norgesmesterskap med barnelaget til Stavanger sjakklubb, og Noa, som er 12, er også merittert i mesterskap. Sammen ga de barna opplæring i grunnleggende ferdigheter. 

 – De aller fleste kunne reglene fra før, og mange viste god forståelse og interesse. Men de hadde ikke spilt mye, og noen som sa allerede første dagen «Sali, så mye vi har lært!» Det var god progresjon, og barna var ivrige etter å lære mer, sier Auklend.